topbilde.jpg

Historie

I Bjørøya har det vært en rivende utvikling fra man startet opp med 1500 stk laks i sjøen i 1982, til man i dag produserer over 11 000 tonn laks årlig. Utviklingen fra oppstart og fram til i dag har ikke bare vært preget av solskinnsdager, man har også møtt store utfordringer på veien.

Her kan du trykke deg framover i tidslinja, og lese om høydepunkter, oppturer og nedturer fra utvalgte år fra 1982 til i dag.

toparrow.png

1982 - 0 kr

Den første kontakten med havbruksnæringa hadde Bjørøya allerede tidlig på 1970-tallet. Da ble det med bakgrunn i kilenotfisket drevet uttak og salg av stamfisk til lakseklekkerier i regionen.

Les mer fra 1982

Gener fra denne stamfisken er sannsynligvis noe av arveegenskapene til dagens oppdrettslaks. Da Bjørøya Fiskeoppdrett AS ble stiftet 24.mai 1982 av familien Løfsnes på Bjørøya i Flatanger, var det med utgangspunkt i den interessen, kunnskapen og de ferdighetene som kilenotfiske eter laks hadde brakt med seg. Folket på Bjørøya hadde høstet av de rike lakseressursene i Nord-Atlanteren i nærmere 100 år.

I perioden fra 1982 til 1988 var Lillian Løfsnes daglig leder i selskapet. Hun beskrives som gründer og med pionerånd, pågangsmot og oppfinnsomhet ledet og utviklet hun virksomheten sammen med de øvrige eierne i familien. Både historisk og i dag savnes kvinner i ledelse og styring av fiskerinæringene, men Lillian er ett av unntakene. På 1980-tallet spilte hun en viktig rolle i utviklingen av havbruksnæringen i Flatanger. Hun var en engasjert bedriftsleder som ledet bedriften gjennom en utfordrende pionertid. Lillian Løfsnes fikk ikke oppleve at Bjørøya Fiskeoppdrett AS skulle utvikle seg til et meget solid foretak, for hun døde brått i 1988, bare 46 år. Hun hadde da allerede mistet sin ektemann, Ole Martin, et halvt år tidligere.

Aksjeselskapet Bjørøya Fiskeoppdrett bestod i etableringsfasen av ekteparet Lillian (33%) og Ole Martin (33%), samt sønnene Per Anton (17%) og Ove (17%). 
På selskapets 1. konsesjon ble det i juni 1982 satt ut 1500 laks i merdene utenfor Bjørøya.
Produksjonen fungerte godt i de første åra, og den skapte god lønnsomhet. Ved midten av 1980-tallet hadde bedriften en egenkapital på om lag 4 millioner kroner.

1986 - 500 000 kr

Sammen med andre oppdrettselskaper og en lakseeksportør, importerte Bjørøya Fiskeoppdrett AS i 1985 laksesmolt fra Skottland.

Les mer fra 1986

Denne importen, som skulle gi næringen et nytt produksjonsløft, resulterte i første omgang i det motsatte. Fiskesykdommen furunkulose ble påvist på fisken.
Ved Bjørøya Fiskeoppdrett AS startet de nedslakting av smittet og smitteutsatt fisk våren 1986. Sykdommen medførte betydelig tap for selskapet i disse årene, men den utløste også en rekke løsninger som selskapet senere har hatt stor nytte av.

For å hindre smittespredning til nye utsett av fisk ble det lagt om til en driftsform uten kontakt mellom de enkelte års utsett av fisk. Dette kalles generasjonsatskillelse. Ett av hovedelementene i generasjonsatskillelse er at nye utsett av smolt/generasjoner alltid skjer på lokalitet som har vært brakklagt minst 6 måneder. 
Denne driftsformen er bakgrunnen for dagens soneadskillelse, som er en videreføring hvor alle aktører i en sone synkroniserer produksjon og brakklegging.

1989 - 1 000 000 kr

Nye utfordringer preger denne perioden. 
Overproduksjon ga et betydelig prisfall og førte til det man omtalte som «Lakseberget».

Les mer fra 1989

Det ble påvist kaldtvannsvibrose, også kalt Hitrasjuke, i selskapets anlegg. Også disse utfordringene ble bekjempet ved en kombinasjon av høyere standard på smittehygiene, lokalitetsbruk og drift, samt bruk av vaksine.

Som ikke furunkulosen og kaldtvannsvibrose skulle gi utfordringer nok; ble lakselus, Lepeophtheirus salmonis, et betydelig problem for næringen. Spesielt i 1991/1992 skapte den ekstreme problemer for lakseoppdretterne i Flatanger og regionen for øvrig. Alle selskapene var svekket av sykdomsproblemene på 1980-tallet, og for mange medførte luseangrepene den definitive avslutning av havbrukseventyret. 
Bjørya Fiskeoppdrett AS kjøpte nå sin 2. konsesjon fra et konkursbo.

Luseangrepene medførte at utvikling av effektive avlusningsmetoder ble en absolutt forutsetning for overlevelse. Det ble gjennomført et enormt utviklingsarbeid i bedriftene og veiledningsapparatet. Dette utviklingsarbeidet ga resultater i form av nye bekjempelsesformer med en helt annen effekt enn tidligere metoder. Krisen ble i første omgang avsluttet ved utvikling av en bademetode med bruk av hydrogenperoksyd, og det ble deretter utviklet metoder som bruk av rense-/leppefisk, og taktisk lus bekjempelse basert på overvåkning av lus-status i anleggene og regionalt samarbeid. I etterkant har leverandører og forskningsmiljø fortsatt dette utviklingsarbeidet og utviklet stadig nye metoder for bekjempelse av lakselus. De grunnleggende forutsetningene for denne utviklingen ble skapt av Bjørøya Fiskeoppdrett AS, oppdrettskonsulent Per Andersen samt andre fiskeoppdrettere og offentlige veiledere i regionen på begynnelsen av 1990 tallet.

1993 - 500 000 kr

1993 er en milepel som markerer starten på en god tid for næringen.

Les mer fra 1993

Innføring av gode oljebaserte vaksiner tok bort behovet for antibiotikabehandling, og nå fikk man kontroll over de bakterielle sykdommene som påførte store tap i 80-åra.

1994 - 7 843 000 kr

Bjørøya Fiskeoppdrett AS måtte på mange måter starte opp på nytt i 1993/94. Utfordringene på 1980 tallet hadde utvilsomt svekket selskapet.

Les mer fra 1994

Bjørøya Fiskeoppdrett AS hadde fortsatt 2 laksekonsesjoner og moderne produksjonsutstyr, men viktigste aktivum nå var den kompetansen som selskapet hadde bygd opp siden problemene startet i rundt 1985. På grunn av manglende finansiering ble utsettet i 1993 begrenset til 60.000 laksesmolt. Driften ble finansiert med leverandørkreditter og stor egeninnsats fra eierne. De store utfordringene selskapet møtte, og som skapte de alvorligste produksjonsproblemene, var nå løst, og bedriften gikk inn i en periode preget av gode resultater i produksjon og økonomi.

1999 - 25 247 000 kr

Utover 90-tallet preges av gode tide; lite utfordringer, bra produksjon og gode priser.

Les mer fra 1999

2000 - 34 798 000 kr

Markerer en omsetningstopp for Bjørøya Fiskeoppdrett.

Les mer fra 2000

2002 - 18 070 000 kr

I 2002 opplever man igjen fallende laksepriser og svikt i markedet.

Les mer fra 2002

Det blir påvist ILA – en virussykdom som medførte noe nedslakting og ytterlige soneadskillelse.
Igjen viser næringen at de erfaringene som utfordringene på 80-tallet ga, har dannet et solid grunnlag for utvikling av metoder, systemer og rutiner for å møte nye utfordringer

2004 - 40 000 000 kr

I 2004 etableres det total samdrift med MidtNorsk Havbruk AS på Vikna.

Les mer fra 2004

Fordelen med dette er god utnytteles av MTB(konsern MTB), risikospredning, høy faglig kompetanse og større utsett og bedre plass mellom lokalitetene(stordrifts fordeler)

2007 - 77 915 000 kr

Markerer en ny omsetningstopp for Bjørøya Fiskeoppdrett. Virksomheten flyttet inn i nye lokaler på Bjørøystøa på Løvøya.

Les mer fra 2007

2008 - 71 242 000 kr

I 2008 opplever virksomheten igjen et prisfall sammen med ny påvisning av ILA. Dette er så langt den siste bølgedalen, og herfra opplever Bjørøya Fiskeoppdrett en solid vekst.

Les mer fra 2008

Visningssenteret Namdal Akvasenter etableres som en avdeling under Bjørøya Fiskeoppdrett AS, og virksomheten får tildelt en visningskonsesjon. Visningsanlegget er i full drift fra våren 2009.

2009 - 75 000 000 kr

Bjørøya får tildelt 2 nye konsesjoner, og dette gir rom for en betydelig vekst. Produksjonen går godt og prisene er gode.

Les mer fra 2009

2014 - 257 167 000 kr

Produksjon og laksepris er god, og omsetningen er økende. 
Lakselus er fremdeles utfordrende for næringen i store deler av landet, og det blir jobbet mye med forebyggende tiltak.

Les mer fra 2014

Bjørøya Fiskeoppdrett tildeles en Grøn Konsesjon, hvor man setter fokus på bekjepelse av lakselus med biologiske metoder. Det blir brukt mye ressurser på utvikling av metodikk for bruk av rensefisk som rognkjeks og bergnebb.

2015 - 375 000 000 kr

Bjørøya Fiskeoppdrett jobber målrettet videre med rensefisk, og er nå medeiere i to anlegg for oppdrett av rognkjeks.

Les mer fra 2015

Rognkjeks benyttes i fullskala på lokaliteter.
Samtidig etablerer Bjørøya Fiskeoppdrett et eget landbasert rognkjeksanlegg i Flatanger, i samarbeid med flere aktører i næringen.
Bjørøya Fiskeoppdrett starter opp et 5-årig forskningsprosjekt for å utvikle metodikk for bruk av rensefisk (rognkjeks), og har fått med seg tunge aktører fra forskingsmiljøet. For å drive dette prosjektet tildeles Bjørøya Fiskeoppdrett 1,5 konsesjon; en FOU-tillatelse.

Bjørøya Fiskeoppdrett AS har i 2015 6 ordinære konsesjoner, samt 1 visningstillatelse og 1,5 FOU-tillatelse.

I 2015 skifter Bjørøya Fiskeoppdrett AS navn til Bjørøya AS. Namdal Akvasenter tas inn under dette navnet.

2016 - kr

Dette året har Bjørøya, i likhet med resten av næringa, betydelige utfordringer med lakselusa og det blir lagt ned en betydelig jobb av alle ansatte i kampen mot denne.

Les mer fra 2016

Sammen med Midt-Norsk Havbruk går Bjørøya til innkjøp av en Hydrolicer. Dette er en form for mekanisk avlusningsutstyr som er montert på en stor lekter. Kort fortalt svømmer laksen gjennom høyt- og lavt vanntrykk, en slags turbulens i vann. Denne miljøforandringen påvirker ikke laksen, men lusa slipper laksen under disse miljøforandringene og blir filtrert vekk og samlet opp. Denne investeringen ble, sammen med rensefisk og dyktige røktere, en nøkkel i kampen mot lusa.

Bjørøya gikk gjennom hele 2016 uten avlusning i form av kjemisk badebehandling!

Namdal Rensefisk i Flatanger ble offisiell åpnet av fiskeriminister Per Sandberg i november 2016. Etter idè og initiativ fra Bjørøya gikk 6 oppdrettsfirma sammen om å bygge Namdal Rensefisk. I tillegg til Bjørøya er Midt-Norsk Havbruk, Emilsen fisk, AquaGen, Nova Sea og Marine Harvest Norway med på eiersiden.  Namdal Rensefisk har allerede levert lusespisere til eierbedriftene, og i full drift er målet en årlig produksjon på over 2 millioner rognkjeks.

Lakseprisene er gjennomgående gode hele året, men man ser at produksjonskostnadene går opp som et resultat av kampen mot lakselusa.

Kontaktinformasjon

Akvasenter

    • Jens Martin Olsen
    • Ansvarlig, visningssenter
    • e-post
    • 97 61 66 59
    • Halvor Trefjord
    • Pedagogisk ansvarlig visningssenter
    • e-post
    • 906 16 692

Administrasjon

    • Per Anton Løfsnes
    • Daglig leder
    • e-post
    • 909 96 120
    • Marius Olsen
    • Produksjonskoordinator
    • e-post
    • 917 10 990
    • Solveig Løfsnes
    • Administrativ leder
    • e-post
    • 40 28 31 28
    • Stian H. Lein
    • Kvalitetsleder / Visningssenter
    • e-post
    • 913 54 468
    • Hege Bjørsvik
    • Økonomisjef
    • e-post
    • 957 57 256
    • Jør Are K. Hansen
    • Regnskapsmedarbeider
    • e-post
    • 48 13 28 86
    • Sondre Johnsrud
    • Strategi- og driftskoordinator
    • e-post
    • 975 79 321
    • Mads Kristiansen
    • Fiskehelseansvarlig
    • e-post
    • 992 97 428

Medarbeidere

    • Ken Sverre Høstland
    • Lokalitetsleder
    • e-post
    • 974 89 403
    • Joakim Dølvik
    • Lokalitetsleder
    • e-post
    • 975 21 047
    • Frode Dølvik
    • Leder servicebåt
    • e-post
    • 970 04 071
    • Raymond Johansen
    • Leder, Fôringsteam
    • e-post
    • 958 80 884
    • Odin Dahle
    • Medarbeider, Fôringsteam
    • e-post
    • 90 71 38 30
    • Mads Fallet
    • NK Lokalitet
    • e-post
    • 902 62 421
    • Fredrik Thrana
    • NK Lokalitet
    • e-post
    • 414 02 430
    • Benjamin L. Fuglår
    • NK Lokalitet
    • e-post
    • 418 54 370
    • Tor Olsen
    • Teknisk- og mekanisk ansvarlig
    • e-post
    • 957 08 735
    • Rene Huhns
    • Notservice
    • e-post
    • 950 07 931
    • Arne Olav Dahle
    • Notservice
    • e-post
    • 900 54 920
    • Kenneth Waldersløff
    • Notservice
    • e-post
    • 915 78 785
    • Jørgen Høstland
    • Driftstekniker Servicebåt
    • e-post
    • 916 91 022
    • Espen Lindseth Havstein
    • Driftstekniker spyleflåte
    • e-post
    • 93 26 34 09
    • Marcus Blengsli
    • Driftstekniker/motorpasser
    • e-post
    • 41 33 70 39
    • Arne Johan Torgersen
    • Driftstekniker
    • e-post
    • 473 29 066
    • Thomas Tørriseng Angen
    • Driftstekniker
    • e-post
    • 977 12 067
    • Morten Bitnes
    • Driftstekniker
    • e-post
    • 95175752
    • Kristian Myren
    • Driftstekniker
    • e-post
    • 47376832
    • Lars Kristian Lein
    • Driftstekniker
    • e-post
    • 909 37 135
    • Arne Johan Olsen
    • Driftstekniker
    • e-post
    • 952 87 600
    • Tore Estensen
    • Driftstekniker
    • e-post
    • 901 65 616
    • Håkon Lein Fuglår
    • Driftstekniker
    • e-post
    • 99 12 11 72
    • Christian Ø. Johansen
    • Lærling
    • e-post
    • 902 13 698
    • Vegard Hustad
    • Lærling
    • e-post
    • 478 71 816
    • Fredrik Dahle Klocke
    • Lærling
    • e-post
    • 952 50 454
    • Viktor S. Meland
    • Lærling
    • e-post
    • 907 96 172